Drømmen om å bli stjerne

Alle har vel hatt en drøm da de var yngre om å bli berømte og rike. Om å kunne være attraktive for det motsatte kjønn, eller det samme. Alle har vel hatt kam i handen og brukt den som en mikrofon, mens de har latet som om de er på verdens største scene foran verdens største publikum.

Mange av oss har vel også vært en del av et band, startet i en eller annen kjeller eller garasje. Slik er i hvert fall klisjeen rundt det.

Men det er en viss sannhet i det. Folk drømmer om å bli stjerner, de drømmer om å bli rockestjerner, fordi det finnes en slags glamour rundt det. Når man ser på tv eller på gamle konserter så er det en stor tiltrekkningskraft i å drømme seg bort og tenke seg at man en dag kan være en av dem. Alle ønsker å være som sine idol og kle seg ut som dem og se ut som dem. Rock har fått voksne menn til å kle seg ut som bandmedlemmene til Kiss, helt uten forlegenhet. Fordi det er en enorm tiltrekkelse i å være som dem. I det minste av det vi ser på overflaten. For det er ikke alltid det som er under er like fint å se på.

Det er jo en del av kraften superstjernekulturen har på oss og jo mer vi tilber dem, jo mer vil vi være som dem. Gå på turne, bo på svindyre hotell og spise den dyreste maten. For ikke å snakke om all sex and drugs som man tar del av. Noe av dette er jo PR som er blitt spunnet av selskap med interesser i å opphøye disse menneskene, men det meste ligger i vår fantasi og vårt ønske i å være som dem, selv om det er nesten umulig.