Hvorfor rock? Hvorfor ikke?

Det er mange som spør, spesielt eldre mennesker, hvorfor hører du på det der? “Det der” kan egentlig være hva som helst og behøver ikke nødvendigvis å handle om rock. Men ofte er det det som blir klaget på. De forstår ikke musikken, eller hvorfor lyden er som den er, så de klager. Men hvorfor ikke rock? Det er ingenting i rockemusikken eller i sjangeren generelt som gjør den til bedre eller til dårligere, kvalitativt sett, enn noen andre sjangre. Det er rett og slett en smaksak og mange, veldig mange, liker rock.

Det er faktisk vitenskapelig bevist at mennesker og deres hjerner reagerer forskjellig til lyd. Så noe som kan være appellerende for en og som nyter en type musikk, er ikke nødvendigvis det samme for en annen. Så det er egentlig ikke en legitim grunn til å spørre noen om hvorfor han eller hun liker eller hører på det de hører på. For mange kan uansett ikke svare på det spørsmålet siden det er noe som ligger lengre inn i hjernen deres, i noe underbevisst område. Og som vi ikke har tilgang til. Folk liker det de liker, være det seg innen musikk, mat eller film. Det er jo også derfor vi blir så glade når vi finner folk i livet som har de samme interessene som vi har, siden det er så vanskelig å finne fordi alle er så forskjellige og ulike fra hverandre.

Rock kan bli likt av alle generasjoner siden lyden i rock er så variert og rik. Det er ingen fast og bestem lyd innen rock som man kan peke på og det er også noe som gjør at sjangeren har fått et mye bredere publikum. Alt fra The Beatles til Alice Cooper kan sies å være rock, noe som bare viser for vidt spekteret er innen sjangeren.